Spjauk

I likhet med Gerd Hilde Spjolk (tror jeg hun het) har jeg vurdert å begynne å produsere spjauk. Jeg ser det som en lur måte å få inn litt ekstra penger på, bare jeg klarer å utgi meg for å være en svært etnisk sjøsame.
Skjønte du ingenting av dette? Da har du ikke sett Honningsvågrevyen. Var på den i går, og den var både artig og ikke fullt så artig. Noen gjengangere hadde ikke trengt å gå igjen, mens andre gjorde en langt bedre figur.
Men det var dette med spjauk. Jeg er sikker på at vårres folk i det minste vil synes at spjauk er buorre bahtti (les: godt for rompa)

Det ryker!

Det er utrolig hva man skal komme ut for. I dag dro vi til Rognan. Jeg skulle på jobb, og i samme slengen skulle vi hente noen flisballer. Derfor kjørte vi chevy van'en med henger på slep. Halvveis inne i Kvenflogtunnelen sier sjåføren: her må noen ha kjørt med bremsen på, det lukter så rart. Da ser jeg at det ryker fra dashbordet foran ham. Jeg roper ut at det ryker på dashbordet, men må si det flere ganger før han ser det selv. Sjåføren stoppet bilen, jeg tok med meg Elias ut og vi gikk mot utgangen av tunnelen på Fauskesida - sikker på at nå brant motoren! På veien ut ble vi møtt av blant annet to vogntog, og det var litt av et dragsug etter dem der de suste forbi. Da vi var nesten ute kjørte en Volvo sakte forbi, og en dame kom meg i møte på tur inn. Vi fikk sitte på med dem til Rognan, da de hadde snakka med min sjåfør inne i tunnelen og avtalt det. Han kjørte sakte ut og stoppet på en utkjørsel. Det kom fortsatt litt røyk fra dashbordet, men det var ingen tegn til brann. Trolig har det vært en kortslutning eller noe, men etterpå var bilen som vanlig (bortsett fra at glødelampa ikke virka). Han kom seg både til og fra Rognan uten flere problemer, men fy flate, det var en skikkelig ekkel opplevelse! :(

Trening

Jeg kan jo ikke være dårligere enn kollega Linda, så i går var jeg sannelig min hatt på trening på Friskhuset! Det er første gang på en god stund, men jeg håper jeg klarer å komme i gang igjen nå, for det trengs! Det er godt å trene, det er bare det å finne tid til det...
Nå er det jo ikke slik at jeg sitter fastgrodd til sofaen etter at jeg kommer fra jobb, men det er vel litt begrenset hvor mye effektiv fysisk aktivitet jeg foretar meg i stallen eller sammen med Elias. I fare for ikke å ha bena på jorda i skrivende stund, vil jeg påstå at jeg har tro på meg selv nå. Og etter å ha skrevet dette i bloggen, forplikter det virkelig!
Ellers er det meste ved det vanlige. Det regner som regel, og livet går sin vante gang.