Gunnar og jeg

Så er vi tilbake igjen der vi slapp i 1996, Gunnar og jeg. For å være mer nøyaktig, Gunnar Staalesen og meg.
For så lang tid har det gått siden sist jeg orket å lese en bok om Varg Veum. Før den tid hadde jeg lest flere enn jeg klarer å huske, men så skjedde det at jeg valgte å skrive om tre av hans bøker i særoppgaven på gymnaset.
Etter å ha analysert bøkene opp og ned var jeg så lei at jeg ikke orket å høre om Varg Veum på Radioteateret en gang.
Men nå tok jeg sjansen, og prøvde meg på lydbokversjonen av "Som i et speil". Og du verden, den er riktig så spennende og velskrevet! Siden forrige gang jeg leste Staalesen, har jeg tilegnet meg mer detaljert kunnskap om området i og rundt Bergen, noe som gjør det ekstra interessant å lese om hva privatetterforskeren foretar seg. Formuleringer som "han bodde en feilpasning unna Brann stadion" faller i god jord hos meg, og når historien i seg selv er spennende, må jeg bare høre videre.
Bare vent, snart er jeg vel i gang igjen med å lese de andre bøkene jeg ikke har fått med meg!